"PAA
KRYS OG TVERS"
- et tidsfordriv i ledige stunder!
Dette var overskriften på den første norske kryssordoppgaven
som så dagens lys i en avis i 1925. Som så meget annet av det vi beskjeftiger
oss med, er også kryssord et importert
produkt. Umiddelbart slo denne leken med ord godt an her til lands - og økningen
i populariteten er fortsatt merkbar.
![]() |
Kryssordets far, Arthur Wynne. |
Det fantes enkle kryssordoppgaver i England allerede på
1800-tallet. Men det første moderne kryssord så dagens lys 21. desember 1913.
Skaperen bak denne oppgaven var Arthur Wynne. Wynne arbeidet for avisen New
York World, og var ansvarlig for å fylle noen av sidene i avisens
søndagsutgaver med vitser, gåter, vriene spørsmål, rim og vers.
Oppgavene Wynne begynte å lage var svært enkle, men
populariteten lot ikke vente på seg - og dermed begynte snøballen å rulle. Kravet
om vanskeligere oppgaver meldte seg, andre amerikanske aviser kopierte Wynnes
nyskapning, farsotten spredte seg til England - og 12 år etter ble altså
kryssordet adoptert i Norge.
Den første oppgaven til Wynne hadde tittelen WORD-CROSS
PUZZLE - altså "ordkryssoppgave". Men den påfølgende søndag var dette
endret til CROSS-WORD PUZZLE. Denne endringen var ifølge Wynne ikke tiltenkt,
men han mente at den ene varianten var like god som den andre, så han unnlot
derfor å gå tilbake til den opprinnelige benevnelsen.
Dette viser at små tilfeldigheter kan gi seg store utslag.
Dersom "word-cross puzzle" var blitt det faste navnet, ville det
sannsynligvis blitt hetende "ordkryssoppgave" på norsk. Sett på
bakgrunn av at ordet "kryssord" er innarbeidet, høres "ordkryss"
sært og bakvendt ut. Men dersom man smaker litt på benevnelsen, og ser dette
ordet i relasjon til hva det beskriver, er "ordkryss" et dekkende
uttrykk.
I dag finnes kryssordoppgaver på alle de skriftspråk som lar
seg bruke i en slik sammenheng. Bruken av synonymer, oppgavenes oppbygning og
vanskelighetsgrad varierer fra land til land, men ideen bak alle oppgaver er
den samme som Wynne introduserte i 1913.
Selv fant Arthur Wynne aldri svaret på hva som var årsaken
til at kryssord slo så godt an både i USA og resten av verden. Wynne var en
beskjeden herre, som mente at ideen bak kryssord var like gammel som språket,
og at hans bidrag kun var å introdusere de sorte rutene.
Vi har heller ingen fullgod forklaring, men et godt
utgangspunkt er å vise til historieforskningen. Den har avdekket at folkeslag
over hele verden har befattet seg med ulike ordleker i uminnelige tider. Videre
vet vi at den menneskelige hjerne trenger utfordringer, og ens eget morsmål er
i så måte en skattkiste full av muligheter og finurligheter. Når så dette
kobles sammen med menneskets behov for å løse problemer, og den
tilfredsstillelsen det gir å ha løst disse, har vi nok langt på vei gitt svar
på hvorfor så mange er bitt av kryssordbasillen.
Et rutediagram, ord vannrett og loddrett, sorte ruter her og
der - det er ingrediensene. Dette var det Arthur Wynne oppdaget - det han ga
menneskeheten var søvnløse netter for å finne de to manglende bokstavene på 12
loddrett...
Bildet under: Her ser du verdens første kryssordoppgave, slik den sto på trykk 21. desember 1913.