fredag 20. desember 2013

Kryssordet fyller 100 år

"PAA KRYS OG TVERS"
- et tidsfordriv i ledige stunder!

Dette var overskriften på den første norske kryssordoppgaven som så dagens lys i en avis i 1925. Som så meget annet av det vi beskjeftiger oss  med, er også kryssord et importert produkt. Umiddelbart slo denne leken med ord godt an her til lands - og økningen i populariteten er fortsatt merkbar.

Kryssordets far, Arthur Wynne.
Det fantes enkle kryssordoppgaver i England allerede på 1800-tallet. Men det første moderne kryssord så dagens lys 21. desember 1913. Skaperen bak denne oppgaven var Arthur Wynne. Wynne arbeidet for avisen New York World, og var ansvarlig for å fylle noen av sidene i avisens søndagsutgaver med vitser, gåter, vriene spørsmål, rim og vers.
Oppgavene Wynne begynte å lage var svært enkle, men populariteten lot ikke vente på seg - og dermed begynte snøballen å rulle. Kravet om vanskeligere oppgaver meldte seg, andre amerikanske aviser kopierte Wynnes nyskapning, farsotten spredte seg til England - og 12 år etter ble altså kryssordet adoptert i Norge.

Den første oppgaven til Wynne hadde tittelen WORD-CROSS PUZZLE - altså "ordkryssoppgave". Men den påfølgende søndag var dette endret til CROSS-WORD PUZZLE. Denne endringen var ifølge Wynne ikke tiltenkt, men han mente at den ene varianten var like god som den andre, så han unnlot derfor å gå tilbake til den opprinnelige benevnelsen.
Dette viser at små tilfeldigheter kan gi seg store utslag. Dersom "word-cross puzzle" var blitt det faste navnet, ville det sannsynligvis blitt hetende "ordkryssoppgave" på norsk. Sett på bakgrunn av at ordet "kryssord" er innarbeidet, høres "ordkryss" sært og bakvendt ut. Men dersom man smaker litt på benevnelsen, og ser dette ordet i relasjon til hva det beskriver, er "ordkryss" et dekkende uttrykk. 

I dag finnes kryssordoppgaver på alle de skriftspråk som lar seg bruke i en slik sammenheng. Bruken av synonymer, oppgavenes oppbygning og vanskelighetsgrad varierer fra land til land, men ideen bak alle oppgaver er den samme som Wynne introduserte i 1913.

Selv fant Arthur Wynne aldri svaret på hva som var årsaken til at kryssord slo så godt an både i USA og resten av verden. Wynne var en beskjeden herre, som mente at ideen bak kryssord var like gammel som språket, og at hans bidrag kun var å introdusere de sorte rutene.

Vi har heller ingen fullgod forklaring, men et godt utgangspunkt er å vise til historieforskningen. Den har avdekket at folkeslag over hele verden har befattet seg med ulike ordleker i uminnelige tider. Videre vet vi at den menneskelige hjerne trenger utfordringer, og ens eget morsmål er i så måte en skattkiste full av muligheter og finurligheter. Når så dette kobles sammen med menneskets behov for å løse problemer, og den tilfredsstillelsen det gir å ha løst disse, har vi nok langt på vei gitt svar på hvorfor så mange er bitt av kryssordbasillen.

Et rutediagram, ord vannrett og loddrett, sorte ruter her og der - det er ingrediensene. Dette var det Arthur Wynne oppdaget - det han ga menneskeheten var søvnløse netter for å finne de to manglende bokstavene på 12 loddrett...


Bildet under: Her ser du verdens første kryssordoppgave, slik den sto på trykk 21. desember 1913.

 

lørdag 7. desember 2013

Skal vi sloss?

Bildet: Sol.no, 7. desember 2013
Ett ord som ofte blir skrevet feil, er ordet SLÅSS. Det heter "å slåss", og i sammensatte ord skriver vi "slåsskamp", "slåsskjempe" osv.
På sol.no fant jeg i dag nok ett av mange eksempler på slett nettjournalistikk. Saken som omhandles er tragisk nok, men feil rettskrivning tar dessverre mer av oppmerksomheten enn selve saken.
Og det var vel ikke meningen?

mandag 2. desember 2013

Oblat-forvirring

Nå når vinteren er her, er ordningen med piggdekkgebyr et tiltak flere byer har innført for sesongen.
Når man via SMS betaler gebyret for bruk av piggdekk i hovedstaden, får man svarmelding hvor det meldes at "oblatet" er betalt. Det riktige ordet er "oblaten".
Oslo kommune v/Bymiljøetaten har på sine hjemmesider helgardert seg, der brukes "oblatet" og "oblaten" om hverandre.
Jeg har i dag kontaktet etaten og påpekt feilen. La oss håpe at det ikke går vinter og vår før feilen er rettet opp...

mandag 9. september 2013

Politisk bokstav-miks



I disse valgkamptider har jeg snekret sammen en del anagrammer basert på navnene til en del av våre kjente politikere.
Men først starter jeg med følgende:
 
-Stortingsvalgkampen
Kompassretning valgt

-Jens Stoltenberg
En solbrent gjest
Jons beltestreng
Bent stjeler sogn
Jon bet stengsler
Jernboltens gest
Solgt Bentes jern
Stol bet jernseng
Jons gretne blest
Stolt Berg-Jensen
Lengst borte Jens
Jon er best lengst

- Erna Solberg
Bra reolseng
Lansere borg
Rene slagbor
Bare solregn
Lager bronse
Erobre glans
Glosen er bra
Sober rangel
Selger baron
Baron ser elg
Sebraen glor
Berg aner sol
Lena ser borg

- Siv Jensen
Jevn nisse
Svinejens
Se en vinsj
Visne jens

- Knut Arild Hareide
Kandidaturheleri
Rik dau thailender
Ha inkludert diaré
Hard italienerduk
Datanerd liker hui
Hindre EU radikalt
Udelikat hard rein
Uhindret idealkar
Eirik handler utad
Hindrer ulike data
Ada i hundre kitler

- Audun Lysbakken
Sky unna ukeblad
Sunn kakebulady
Kunne du sy kabal

- Trine Skei Grande
Gnistrende i Aker
Inka i setergrend
Erik er anstendig
Gratinere disken
Etnisk grenadier
Identiske graner
Indirekte sanger
Integrere kandis
Intendere arg kis
Internere skidag
Nedringet karies            
Ringeakte dresin
Endte i Ringsaker
Dine takseringer
Andektig renseri
Indiskre egenart
Raseekte ridning
Direkte sanering

- Liv Signe Navarsete
Sint av valgseieren
Intensivere avslag
Avlaste svigerinne
Galvanisere svinet
En livat visesanger
Angivelse i staveren
Enearving vil satse
Av vanlig interesse
Regnestav i vaselin
Sangsvane tviler ei
Vantrives i Senegal
En gal naiv sveitser

 - Trond Giske
Stinker dog
Dorskt geni
Kniser godt
Treg kondis
Nedrig tosk
Sniker godt
Kongestrid

- Grete Faremo
Fager meteor

- Marit Arnstad
Trist ramadan

- Inga Marte Thorkildsen
Hate stor klimaendring

En siste valghilsen: Gotlandsk svaleøgle. Eller på godt norsk:
Godt valg ønskes alle! 

onsdag 28. august 2013

Nettjournalistikk


Rettskrivningen på mange nyhetsbaserte nettsider er til tider forstemmende lesning. I årenes løp har jeg gjentatteganger sett nyhetssaker preget av hastverksarbeid og manglende kunnskaper om språket.

Det er sikkert gode forklaringer på hvorfor dette skjer så pass ofte som det gjør. Men jeg heller til at det er ingen grunn til ikke å bruke noen sekunder ekstra og sjekke rettskrivningen før artikler legges ut.
Bildene viser to eksempler fra nrk.no forrige uke. Selvfølgelig er sakenes innhold viktigere enn rettskrivningen - men feil av denne karakter kan lett lede oppmerksomheten bort fra selve saken.
For ordens skyld: "San Fransisco" og "knivstukking" er ordene jeg sikter til - "San Francisco" og "knivstikking" er korrekt skrivemåte.
Så nettjournalister: Skjerp dere.

søndag 18. august 2013

I hytt og ...?

Uttrykket "i hytt og pine" har etablert seg i det norske språket. Google-søk viser at denne frasen er brukt omtrent 1 940 000 ganger - mens det korrekte uttrykket "i hytt og vær" har 325 000 registreringer.
Personlig er jeg ingen pirkete purist (språkrenser), og heller til at det er brukerne av språket som definerer hva som er riktig språkbruk.
Alle språk utvikler seg over tid, og bruken av enkeltord, uttaleformer, definisjoner og nyord bør og skal være en prosess basert på et demokratisk prinsipp; elitebasert pekefingermoral om gal språkbruk kan man av og til lytte til, men ikke underkaste seg helt og holdent.
Personlig bruker jeg "i hytt og vær" når det faller seg slik, men aksepterer fullt ut at "hytt og pine"-folket har sin soleklare rett til å strø om seg med dette uttrykket.
Leve det levende språket!

onsdag 27. mars 2013

Kryssordhøytid

Kryssordløsing er for mange en kjær og tradisjonsrik del av påskehøytiden. Dette bærer ukeblader og aviser tydelig preg av. For alle dem som liker å utfordre seg selv med ordpuslerier, kan man velge og vrake i gode kryssord.
Jeg har denne uken stått bak en av VGs største kryssordsatsinger noensinne - et eget magasin med 24 sider kryssord og sudokuer.
VGs påskekryssordmagasin inneholder oppgaver i alle vanskelighetsgrader. Det er alltid utfordrende å lage kryssord, og med så mange ulike kryssord samlet i én utgivelse har jeg også jobbet mye med å få til varierte oppgavetyper, temaer og vinklinger.

I dag - onsdag 27. mars - har jeg i tillegg en dobbeltsidig kryssord i avisen Vårt Land. Denne oppgaven er selvfølgelig spekket med påskerelaterte ord. Men rosinen i påskepølsa er to sangtitler med Øystein Sunde: Den ene kan jeg røpe er Påsketur. Den andre er på 37 bokstaver. Gjett hvilken låt det er - eller løs oppgaven i Vårt Land og finn det ut.

God kryssordpåske!